Hvem Finner The Dreamer?
Anmeldt av: Keith "Muzikman" Hannaleck, april 2009
Det har vært en lang ventetid på neste Rock City album. Seks år mellom album er ikke den typiske tidsrammen men dette er ikke den typiske bandet på noen måte.
Rock City har gjort noen ekstraordinære musikk og et av de albumene som aldri gjort det ut til allmennheten ble som kan finne The Dreamer? Var dette andre kommer en fullstendig overraskelse eller bare tapt for lenge klassisk bare klør for en sjanse til å leve igjen? Dette spørsmålet er kun besvart av de i vet, og jeg teller ikke blant de utvalgte. Jeg kan si deg en ting uten å nøle, dette var en klassiker som var ventet å skje. 1984 var året det var ment å bli utgitt, men alt skjer for en grunn. 25 år senere bestemte bandet seg for å blåse støvet av master tapes, legg til litt live trommer og velg gitar deler og magien skjer, har vi en ny utgave 25 år senere mer enn bare frisket opp litt.
Opprinnelige medlemmene Jeff Smith (gitar), fikk Thomas Dean Eubanks (bass, vokal), Terry og Manning (keyboards) tilbake sammen for å remastre og legge alle de nye delene mens bringe i Josva Dougan (Jonah 33) til å håndtere trommer. Trommer er alle gode, og den generelle lyden er eksepsjonell, fremhever alle nyanser av den opprinnelige hensikten til opptak og mer.
Eubanks høres ut som Byran Ferry, spesielt på åpningssporet "Synes So Long" men bare i flekker etterpå. Han har en solid stein stemme som er full av følelser alltid enunciating tekstene med dyp klarhet. Det er noen interessante ting skjer med storyline av Drømmeren. Spor # 2 "Jeans (Intro)" og "Final Message" er de samme. Den har en forstyrret mann hulket forlate en melding til en overbeskyttende far fortalte ham: «Du vant, jeg håper dere happy" - de fattige meg historien vi alle kjenner så altfor godt kommer fra tidenes taperen, eller er han Drømmeren i alle oss? Så det som startet hele rocking spore med vers som "du ikke kan gjøre dette, kan du ikke gjøre det". Jeg følte det var den beste kuttet på CD.
Hva det ender opp lyder i nærheten når alt er over er en rockeopera. Du får følelsen av at kanskje dette er bare begynnelsen av en pågående historie med en eventualitet som er å få tak, slik at rommet for et annet album. Det er mange muligheter til å spekulere med dette opptaket, men du kan satse på bunnen dollaren som det du vil høre er et bunnsolid album full av flott musikk og finjustert musikalitet.
Innsatsen settes i denne pakken er prisverdig. Hvert aspekt er over gjennomsnittet. Den bisarre Chuckie ser tegn på coveret er omgitt av et menasjeri av freak klovner og en veldig trist liten jente. Hva det for all del er ingen som kan gjette, men det passer konseptet på albumet ganske godt hvis du lytter til ordene og hvordan sporene er ordnet. Kunstverket er fantastisk uansett hvor skremmende rart det kan være. Tenk kunst / musikk psykose og du får de strømningene.
Min første tilbøyelighet var å tab dette som en progressiv rock album, og det er progressive i forhold til presentasjonen og skisser kombinert med en spennende historie så matchet opp med noen kompleks musikk til tider. Etter å ha lyttet nøye og bryte det hele ned, hva du egentlig har er en rock album med pop elementer som er fylt med tekster som er litt slitsom, i forhold til noe annet du vil høre på et album i dag. Det høres ikke datert Som du kanskje forventer fordi den var ment for utgivelse i 1984, i stedet får du en svært moderne innspilling takket være dekorasjoner og fornyelsen og ekstra gitarer. Jeg vil anbefale denne CD til noen rock fan, dessuten er du ikke lurer på nå som kan finne The Dreamer?
Keith "MuzikMan" Hannaleck
19 mai 2009
© MuzikReviews.com
Link til original artikkel